Sammendrag – Dr. Lykkes lanseringsplan for digital markedføring og PR våren 2014

Denne våren skal vi ta steget og bli en fullstendig nettbutikk. Dr. Lykke skal få mange besøk i den nye butikken både fra gamle og nye kunder, mange av de skal handle hos oss og helst mer enn de har gjort før. Dr. Lykke skal bli norske kvinners lokale interiørbutikk – på nett.

Dette er en oppsummering av en detaljert lanseringsplan for digital markedføring og PR våren 2014. Hele rapporten finner dere her.

Inspirasjon 4

DR. LYKKE I DAG – JANUAR 2014

I dag leder drlykke.no som kjent direkte inn til vår butikk hos netthandelen.no der vi selger varer både gjennom auksjon og til fast pris. I tillegg har vi salg gjennom blivakker.no og et fåtall andre forhandlere. Vi har vært svært aktive på Facebook det siste året og har nå mer enn 56.000 likes. Dette er et veldig godt utgangspunkt for lanseringen av vår nettbutikk. Vi har også vært aktive på Instagram, men har fortsatt mye å gå på der. I tillegg har vi så smått testet ut Pinterest og Twitter.

WEB MARKETING MIX

Web marketing mix er et rammeverk for digital markedsføring som ble utviklet av Carl Størmer og Karl Philip Lund i Norwegian. Ifølge dem må man ha fokus på tre områder for å lykkes på nett: Få flere besøk, få flere kunder og øke verdien av hver kunde. I den fasen vi nå går inn i, med lansering av vår egen nettbutikk, bør vi ha hovedfokus på å få trafikk inn til siden. Det betyr ikke at vi ikke skal få flere kunder og øke verdien av dem. Men vår nettbutikk er ny og vår jobb nr. 1 blir å gjøre denne butikken kjent og få kunder til å besøke oss. En god nettbutikk og våre flotte produkter vil sikre både flere kunder og store salg.

10 HOVEDOMRÅDER FOR DE NESTE 6 MÅNEDENE

1. LANSERE DRLYKKE.NO

Lanseringen av nettbutikken er mål nr. 1. Jeg anbefaler at vi går for en rimelig og rask løsning basert på allerede ferdige designmaler. Selv om vi har unike produkter, er ikke butikken unik. Det finnes millioner av andre nettbutikker, og jeg er helt sikker på at vi kan finne en løsning som passer oss. Viktige kriterier vil være for eksempel at designet er responsivt, at det er søkemotoroptimalisert og at det har en design som passer oss.

Kunderegistreringen må være enkel og fleksibel for å forhindre at kunder forlater butikken før kjøpet er gjennomført. Det samme gjelder betalingsløsningen, som kan være basert på kun kort eller en kombinasjon av kort og faktura.

2. LANSERE DR. LYKKE-BLOGGEN

En egen blogg har tre store fortrinn: Den bedrer søkemotoroptimaliseringen, den er en effektiv måte å dele innhold på og den sørger for å holde nettsiden levende. Vi bør ha vår egen blogg som det postes innhold på minst to ganger per uke. Dr. Lykke-bloggen skal være en interessant blogg for alle interiørinteresserte. Vi skal dele innhold som artikler om store designere, reportasjer fra fabrikkbesøk, informasjon om produksjon og trendguider. Innholdet blir best og mest variert om vi får mange involvert, og det kan produseres for eksempel av ansatte, leverandører, kunder, designstudenter eller interiørbloggere. Blogginleggene trenger ikke å være kun tekst og bilde. Video blir stadig mer populært på blogger, og har etterhvert blitt enkle og produsere.

3. ETABLERE E-POST REGISTER

Hvis vi ikke allerede har en epost-database i dag, må denne opprettes. Vi har et veldig godt utgangspunkt med alle våre følgere på Facebook og Instagram og bør gjøre aktiviteter på disse mediene som gir incentiver til å registrere seg på vår mailingliste. I alle mailer i forbindelse med bestillinger og leveringer vil det også være mulighet for å registrere seg, samt at registreringsmuligheten alltid bør være lett tilgjengelig inne i selve nettbutikken.

4. SENDE UT MÅNEDLIGE NYHETSBREV

Jeg foreslår at vi sender ut månedlige nyhetsbrev. Disse kan ha innhold som produktnyheter, blogginlegg, tilbud eller produkter som snart kommer. I startfasen anbefaler jeg at vi ikke bruker ressurser på segmentering, men at vi tar dette opp til vurdering igjen etter sommeren når vi har fått bygget oss opp en viss erfaring og størrelse på mailinglisten.

5. BRUKE GJENKJØPSAKTIVITETER VED KJØP

Ethvert salg er en mulighet for gjenkjøp, og i eposter som vi sender ut i forbindelse med bestilling og leveranse, bør vi legge ved nye tilbud. Det kan være informasjon av typen “de som kjøpte det du kjøpte nå, likte også dette” eller det kan være rabattkuponger til bruk ved neste handel.

6. VÆRE AKTIV PÅ SOSIALE MEDIER

Vi har vært og skal være aktive på sosiale medier. På Facebook skal vi fortsette med de aktivitetene vi allerede gjør. I tillegg blir det viktig å fronte Dr.Lykke-bloggen på Facebook og også dele andre artikler om interiør som vi mener våre følgere kan ha interesse av. Det skal være en fordel å følge oss på Facebook, og kampanjer som legges ut på Facebook med egne rabattkoder gir en følelse av eksklusivitet. Vi bør heller ikke være redd for å spørre kundene om hva de synes om oss, og derfor bør vi legge inn en “Anmeldelse-seksjon” på siden der kunden kan gi oss rating og kommentere deres kundeopplevelse.

På Instagram skal vi bli mer aktive. Vi skal følge flere, bli fulgt av flere, poste flere, bedre og mer relevante bilder og lære av de store. Vi skal få frem at dette er en nettbutikk og linke aktivt til butikken. Konkurranser og aktiviteter som gjennomføres på Facebook, skal også postes her når det er naturlig. I tillegg skal vi ha egne Instagram-aktiviteter som for eksempel “Ditt Dr.Lykke hjem” som vi videre kan dele på Facebook. Vi bør også ta kontakt med eieren av kontoen DRLYKKE for å høre om han eller hun har tenkt å bruke kontoen. Så langt er den nemlig inaktiv.

På Pinterest skal vi lære og følge med. Sålangt er ikke Pinterest så store i Norge, men de har store ambisjoner. Pinterest er kvinnenes domene og 7 av 10 brukere er kvinner. Og interiørbilder er naturlig nok noe av det mest populære. Sosiale nettverk kan plutselig ta av, og hvis det skjer skal vi være forberedt.

På Twitter skal vi gjenoppta aktiviteten og dele alle innleggene på Dr.Lykke-bloggen og andre interiørartikler som vi synes er interessante. På den måten skal vi bygge vår base av følgere opp sakte, men sikkert.

7. ANNONSERE PÅ GOOGLE

Folk søker stadig mer og det er viktig å være synlig på søkemotorene. Dette gjelder spesielt hos Google som i dag brukes av de fleste. Søkemotorannonsering har vist seg å være en viktig ressurs for selskaper med små markedsbudsjetter, og  så snart nettbutikken er lansert, bør vi publisere våre første annonser.

8. FÅ OMTALE OG LINKER I EKSTERNE BLOGGER

Det er mange interiørbloggere i Norge i dag, og flere av dem skriver allerede om oss. Vi skal følge med og ta kontakt med de bloggerne som skriver om oss. Ved å samarbeide med dem om produktomtaler og blogginnlegg hos oss eller hos dem, kan vi få positiv omtale, flere lenker inn til sidene våre, komme høyere opp i det organiske søket hos søkemotorene og dermed få flere kunder inn i butikken vår.

9. FÅ PRODUKTOMTALER/HENVISNINGER I INTERIØRMAGASINER PÅ PAPIR OG PÅ NETT

Norske kvinner elsker interiørblader. De finner ting de liker og noterer seg hvor de kan få kjøpt varene. Vi må ta kontakt med de magasinene som har en profil som passer vår og jobbe for å bli en av deres samarbeidspartnere når de velger ut produkter som skal vises frem. Spennende innhold på Dr.Lykke-bloggen, som ikke nødvendigvis er direkte relatert til våre produkter, kan også med fordel sendes til våre kontakter. All PR er god PR er det noe som heter, og det er ikke alltid nødvendig å vise frem bilder av produkter. Det å bygge merkenavnet Dr.Lykke er i denne fasen like viktig.

10. IMPLEMENTERE, IMPLEMENTERE, IMPLEMENTERE! OG JUSTERE KURSEN UNDERVEIS

reseptDet aller viktigste denne våren er at vi kommer igang! Vi skal levere, implementere, teste ut og justere. Og vi skal få hjelp av vår allerede store tilhengerskare på Facebook til å finne ut hva som fungerer. Vi skal være fleksible og villige til å lytte samtidig som vi skal ha troen på vårt produkt.

Dr.Lykke skal være norske kvinners lokale interiørbutikk – på nett!

Dr.Lykke – Detaljert lanseringsplan for digital markedsføring og PR våren 2014

Denne våren skal vi ta steget og bli en fullstendig nettbutikk. Dr. Lykke skal få mange besøk på den nye butikken både fra gamle og nye kunder, mange av de skal handle hos oss og helst mer enn de har gjort før. Dr. Lykke skal bli norske kvinners lokale interiørbutikk – på nett.

Inspirasjon 4

DR.LYKKE I DAG – JANUAR 2014

Før jeg legger frem min plan – en liten status i forhold til hvor vi står i dag. Alle tall er per 19. januar 2014.

Nettadressen drlykke.no leder i dag direkte inn til Dr. Lykkes sider på Netthandelen.no. Produktene er delt inn i 13 kategorier som alle både har ting til salgs på auksjon og til fastpris. Etter lanseringen av vår egen nettbutikk anbefaler jeg at vi beholder auksjonene på siden, men har en tydelig link inn til vår egen butikk for salg til fastpris. På den måten vil kundene fortsatt finne oss igjen.

  • Andre salgskanaler

Jeg ser også at vi blant annet selger gjennom et par forhandlere på epla.no og at produkter også er til salgs på ”søsterselskapet” blivakker.no. Jeg anbefaler at vi også beholder disse salgskanalene etter lansering, slik at vi ikke mister gamle kunder. Sålangt det er mulig bør vi imidlertid få på plass linker til vår butikk.

Dr. Lykke har vært svært aktive på Facebook og har fått imponerende 56.452 likes per i dag. Det er veldig bra jobbet og et utrolig godt utgangspunkt for lansering av vår egen nettbutikk.

Per i dag har Doktorlykke på Instagram 1857 følgere. Selv følger vi 462. Vi har sålangt postet 416 bilder.

Jeg ser at vi via brukeren netthandelen.no har postet totalt 11 bilder på Pinterest.  Flere av bildene har blitt repinnet.

Jeg noterer meg også at vi har en Twitter-konto – doktorlykke. Denne har bare 53 followers, men så var det også bare aktivitet på den i knapt tre uker i september 2013. I denne perioden ble det postet 23 tweets som refererte til aktiviteten på Facebook. Selv følger vi 334 på Twitter.

WEB MARKETING MATRIX

For å lykkes med vår lansering av vår egen nettbutikk denne våren, må vi gjøre mange tiltak. Hver og et av tiltakene jeg foreslår i denne rapporten er ikke spesielt ressurskrevende. De krever først og fremst vårt fulle engasjement og tro på vårt produkt.

Ifølge Web Marketing Matrix som er et rammeverk for digital markedsføring som ble utviklet av Carl Størmer og Karl Philip Lund i Norwegian, må man ha fokus på tre områder når man skal lykkes på nett. Det første er å få flere besøk på nettsiden, det andre er å få flere kunder og det tredje er å øke verdien av hver kunde.

webmarketingmatrix

I den fasen vi er nå med vår lansering av vår egen butikk om kort tid, bør vi ha vårt hovedfokus på å få flere besøk. Det betyr ikke at vi ikke gjør noe for å få flere kunder eller å øke verdien av hver kunde. Vi har allerede mange følgere på Facebook og mange av disse har helt sikkert allerede vært kunder hos oss. Men ingen av de har besøkt vår nettbutikk før, så vår jobb nr.1 blir å gjøre denne kjent og få dem inn i butikken vår. Ved å kommunisere med de som allerede liker oss, er jeg helt sikker på at det vil bli salg av det også. Aktivitetene jeg har valgt å anbefale at vi skal fokusere på, er først og fremst aktivteter som kan skape trafikk på drlykke.no

Jeg har totalt valgt 10 hovedområder som jeg mener vi bør satse på de neste månedene og som alle bør være realistiske å gjennomføre selv om vi er en liten organisasjon.

1. LANSERE DRLYKKE.NO

Vårt aller første og viktigste tiltak er å få på plass nettbutikken på våre egne nettsider – drlykke.no. For å spare både tid og penger anbefaler jeg at vi gjør dette ved hjelp av tilnærmet ferdige løsninger. Å designe og utvikle noe fra ingenting tar lang tid og koster mye penger. Og sannsynligvis vil vi heller ikke ende opp med det perfekte resultatet uansett. Det er millioner av nettbutikker der ute og det finnes massevis av ferdig designede butikkløsninger som er gratis eller tilnærmet gratis. Vi skriver nå slutten av januar, og med raske grep og full innsats, bør vi ha vår egen nettside klar for lansering i løpet av mars.

Design og butikkløsning

Min anbefaling er at vi går for en ferdig butikkløsning via WordPress. Ved å bruke WordPress kan vi for eksempel legge til WooCommerce som er en gratis plugin. I denne legger vi inn all produktinformasjon og bilder. Deretter finner vi et Theme som passer for oss. Det finnes hundrevis av gode løsninger som er gratis eller koster bare noen få hundre kroner. Et fint sted å lete er på themeforest.com. Der kan vi raskt søke frem alle themes som passer til WooCommerce og sortere på ratings fra brukere eller antall salg.

Hvilket tema vi lander på å bruke, kommer an på hvilken designprofil vi ønsker å ha. Alle temaene har mange alternativer for interaksjonsdesign, men før vi velger bør vi sjekke ut noen fakta i forhold til hva som er viktig funksjonalitet for oss. Dette kan for eksempel være å sjekke at temaet er såkalt responsivt, dvs at det tilpasser seg hvilken skjerm brukeren benytter. Stadig flere gjennomfører sine nettkjøp på iPad eller andre nettbrett, og da er det en absolutt fordel at brukeren slipper å scrolle og zoome in og ut for å gjennomføre et salg. Et annet eksempel på noe vi bør se etter er at temaet er SEO Optimalized. Det betyr at de har gjort et grundig arbeid for å gjøre innhold på sidene lett søkbart slik at det kommer høyt opp på søk i søkemotorene.

Betalingsløsning

Når vi har valgt tema og gjort våre konfigurasjoner, må vi også få på plass en betalingsløsning. Netthandelen.no bruker i dag kun forskuddsbetaling via bank. Dette er selvsagt den rimeligste løsningen, men det er også den minst kundevennlige og sannsynligvis mister vi flere salg på grunn av denne løsningen. Det er viktig å nå kunden når hun er i kjøpsmodus, og det er hun akkurat når hun sitter å bestiller. Hvis hun deretter må gjøre en ny operasjon for å gjennomføre betalingen, og gjerne en del timer etterpå når hun har fått tenkt seg om, er sjansen stor for at hun kan ombestemme seg.

Det finnes flere alternative betalingsløsninger tilbudt i det norske markedet i dag. De største er Klarna, dibs, nets, payex, og paypal. Kostnadsmodellen er stort sett den samme – en fast månedlig kostnad (ikke Paypal) og en viss prosent av omsetningen. De fleste løsningene har også en viss bindingstid knyttet til avtalen. Hvis vi ønsker at våre kunder fortsatt skal ha mulighet til å få faktura, er Klarna den eneste løsningen som tilbyr dette. Men personlig tror jeg at våre kvinnelige kunder er vant til å handle på nett, og i tilnærmet alle tilfeller av handel på nett bruker vi kredittkort.

Kunderegistrering

Vi må også ha fokus på hvordan kunderegistreringen foregår og hvordan vi kan gjøre denne så enkel som mulig for kunden. Siden varene skal sendes i posten er vi avhengig av at kunden skriver inn sin adresse, så en viss registrering må kunden uansett gjøre, men vi bør gjøre det valgfritt om hun ønsker å lagre adresser og betalingsopplysninger for fremtidige søk. Det er også svært viktig at vi i forbindelse med kjøpsprosessen legger inn valg om å registrere seg for å motta informasjon fra oss. Hva vi skal benytte slike godkjenninger til, kommer jeg tilbake til senere.

Kategorier

Og til slutt et par forbedringsforslag som relaterer seg til løsningen slik den ligger hos Netthandelen.no i dag og som bør taes med inn i den nye løsningen. Det første punktet gjelder kategoriene. I dag har vi 13, og de fleste har et greit sortiment, men jeg vil likevel anbefale at vi slår sammen noen. Og minst én bør fjernes helt – Kapitalvarer. I denne kategorien er det bare 4 produkter og jeg fant i hvert fall 3 av dem i andre kategorier. Det siste produktet kunne også lett plasseres i en annen kategori.  Tomme eller tilnærmet tomme sider er lite hensiktsmessig og besøkes også sannsynligvis svært sjelden av kundene.

2. LANSERE DR.LYKKE-BLOGGEN

Iflg Mark Lerner hos SocialMediaToday. Com er det å ha en blogg på nettsiden sin den enkleste og mest effektive måten å bedre søkermotoroptimaliseringen, dele inhold på og ikke minst sørge for at nettsiden holdes levende. I tillegg til å utvikle brukervennlige sider med presentasjon av produktene, ønsker jeg derfor at vi oppretter en blogg som vi legger på nettsiden vår. Denne bloggen skal være en aktiv blogg, der vi poster innlegg minst to ganger per uke, og aller helst til samme tid hver gang slik at kundene vet når de kan forvente nyheter fra oss.

Bloggen skal ikke bare være en salgsblogg, men en interessant side for alle interiørinteresserte. Det kan for eksempel være artikler om store designere, reportasjer fra fabrikkbesøk vi har gjort, informasjon om hvordan produktene produseres, intervjuer med eksperter eller det kan være trendguider som vi selv produserer der vi linker til andre trendguider på nettet. Det er kun fantasien som setter grenser. Jeg ønsker at vi alle skal være delaktig i utviklingen av idéene og tekstene på denne bloggen, og jeg vil også invitere inn andre, som kundene, andre interiørinteresserte, leverandører eller designstudenter. Og bloggen trenger ikke bare å ha innlegg i form av tekst og bilder. Det blir stadig enklere å gjøre videoreportasjer som er raske å lage og enkle å dele.

3. ETABLERE E-POST REGISTER

Jeg vet ikke om vi har en e-post-database per i dag som vi har tillatelse til å bruke. Men uansett har vi et veldig godt utgangspunkt med alle våre følgere på Facebook og Instagram. Ved å legge ut noen innlegg på Facebook der vi gir alle som registerer seg muligheten til å være med på å vinne premier, vil vi sannsynligvis allerede få mange adresser å starte med. Slike aktiviteter bør vi gjenta med jevne mellomrom.  Og i alle eposter vi sender i forbindelse med en handel, må vi sikre at det er mulighet til å registrere seg. I tillegg må selvsagt registreringsalternativer alltid være lett tilgjengelige inne på nettsiden.

4. SENDE UT MÅNEDLIGE NYHETSBREV

Jeg foreslår at vi starter med å sende ut månedlige nyhetsbrev og vurderer frekvensen for eksempel etter sommeren når vi har fått målt effekten noen måneder. Nyhetsbrevene kan for eksempel ha emner som blogginleggene våre, informasjon om nye produkter i butikken og informasjon om produkter som snart kommer. Og selv om det er hensiktsmessig å segmentere epostene foreslår jeg at vi starter med et felles nyhetsbrev til alle registrerte kunder. Etter hvert som vi har fått opp størrelsen på databasen og ser hvilken effekt mailene vi sender får, kan vi vurdere om vi skal videreutvikle satsingen. E-postmarkedsføring kan være en god markedsføringskanal, men det er viktig at kunden ikke oppfatter det som spam. Og det siste vi ønsker er at kundene våre skal oppfatte at vi maser på dem.

5. BRUKE GJENKJØPSAKTIVITETER VED KJØP

Det er viktig at vi husker på at alle mail vi sender til kunden, er en mulighet til å markedsføre oss og gi gjenkjøp. Når vi vet hva kunden har kjøpt, vet vi dessuten hva hun liker, og vet å markedsføre lignende produkter i en bekreftelsesmail eller leveransemail, kan hun komme tilbake. En annen metode er å gi kunden en rabattkupong/kode som for eksempel gir 50 kr i rabatt ved neste handel. Alt dette er svært vanlig funksjonalitet i de ferdige butikkløsningene jeg har sett på nett, og bør derfor være greit å implementere i løpet av våren.

6. VÆRE AKTIVE PÅ SOSIALE MEDIER

Sosiale medier har sålangt vært vår definitivt viktigste markedsføringskanal og det kommer det fortsatt til å være.  Og med mer enn 56.000 følgere på Facebook har vi et fantastisk utgangspukt.

Facebook

FacebookFacebook er per i dag er vårt viktigste kontaktpunkt med kundene våre Facebook og har gjort veldig mye riktig her. Dere har gjennomført  mange konkurranser, tidsbegrensede salg, arrangert julekalender og informert om nyheter. I tillegg har dere respondert raskt på kundehenvendelser på sidene. Veldig bra!

 Design-justeringer

Det er imidlertid noen justeringer som bør gjøres for å heve brukervennligheten og kundetilfredsheten. Øverst på siden har vi 4 bokser – Bilder, Liker, Blogg, Instagram feed og Shop her. Bilder, Liker og linken til Instagram feed er ok, men på de to siste bør vi gjøre forbedringer. Linken Blogg går i dag direkte til våre sider hos Netthandelen. Dette er ikke en blogg, så her må vi endre linken til vår egen så snart den er på plass.

Linken Shop fører kunden inn i en Facebook-applikasjon for Netthandelen. Den er i prinsippet en dump av sidene hos Netthandelen. Utfordringen er at det ikke fungerer slik det skal. Kunden mister deler av skjermbildet på høyre side og ser dermed ikke at det finnes kategorier å velge iblant. Så snart vi får opp våre egne websider, bør vi flytte linken direkte over til denne.

Aktiviteter på Facebook

Som jeg sa innledningsvis har dere gjort en imponerende jobb med å få folk til å følge oss på Facebook, og jeg ser ingen grunn til å stoppe de aktivitetene som allerede er i gang.  Men vi bør også legge til noen nye. For eksempel bør vi selvsagt poste på facebook så snart vi har en ny artikkel på bloggen vår. Og hvis vi kommer over en annen interessant artikkel om interiør og design som vi mener kundene våre kan ha interesser av, post den.

Generelt bør vi også være bevisst på hvilke dager og hvilke tidspunkt vi poster på. Hva som fungerer for vår kundegruppe vet vi sannsynligvis allerede mye om hvis vi går igjennom alt som har blitt lagt ut det siste året og ser på responsen i forhold til tidspunkt for publisering. Og hvis vi ikke ønsker å sitte foran PC’en og poste kl 10 på kvelden hvis det viser seg å være et godt tidspunkt, finnes det verktøy der vi kan legge inn poster frem i tid, for eksempel Oktopost.

I tillegg bør vi som jeg nevnte dra i gang noen aktiviteter for å få kunder til å registrere seg for å motta epost fra oss. Og selv om kundene våre skriver innlegg på siden vår, kan vi engasjere dem enda mer. Hva med å la de være med å bestemme hva vi skal kjøpe inn hvis valget står mellom to produkter? Lag en avstemming. Mulighetene er mange, og å sniktitte på hva andre internasjonale selskaper gjør på Facebook for å få idéer, er ikke å jukse.

Det jeg i hvert fall sterkt vil anbefale at vi legger inn er en Anmeldelse-seksjon, der kundene kan gi oss rating og kommentere hvorfor de er strålende fornøyd eller kanskje ikke fullt så fornøyd. Også bør vi sørge for at de som liker oss føler en viss eksklusivitet ved å legge ut egne kampanjer med rabattkoder på Facebook.

Instagram

instagram

Det er litt uheldig at noen andre tydeligvis har registrert brukeren drlykke. Hvis vi ikke allerede har gjort det bør vi ta kontakt med han eller henne for å høre om det er planlagt at brukeren skal benyttes. Så langt er det ikke postet noe på brukeren drlykke, så det kan jo være at han kan overtales.

Det jeg umiddelbart savner når jeg ser på Instagram-kontoen er linken til at dette er en butikk. Jeg finner ingen linker til salgssidene våre hos netthandelen.no og umiddelbart kan det derfor synes som om kontoen tilhører en privatperson med interesse for interiør. Blandingen av interiørbilder og personlige bilder bidrar til å forsterke dette inntrykket.

Jeg mener at det ikke er noe problem å ha private bilder på vår Instagram konto, men da må de ha relevans til produktene våre og være av en viss kvalitet. Private bilder som viser helt private situasjoner uten noen som helst produktrelevans, bør slettes. I tillegg bør vi gå igjennom å slette bilder som er av dårlig kvalitet. Kvalitet på bildene er viktig på instagram, og hvis man søker opp og følger de store interiør-bloggerne på Instagram, vil man se at noe av det de har til felles, er gode bilder.

Generelt bør vi ta en gjennomgang av Instagram-kontoen for å se på hvilke bilder som har fått flest likes. Hva kjennetegnet disse bildene? Hva med de som fikk færrest? Hva kjennetegnet de?

Den beste måten å bli god på Instagram på, er å følge de beste og se hva de gjør. Vi må med andre ord søke rundt og finne de store norske og internasjonale interiør-kontoene og se og lære. Vi må være aktive, like og kommentere. Og hvis vi i tillegg får noen av de til å følge oss, og kanskje til og med nevne oss i et innlegg, får vi igjen sannsynligvis nye følgere.

Til slutt er det viktig at konkurransene som gjennomføres på Facebook, også postes her hvis det egner seg. Eller kanskje de starter på Instagram og så deles på Facebook? Vi har langt færre brukere på Instagram enn på Facebook, men dette kan vi få hjelp av Facebook med via å dele f.eks en Instagramkonkurranse der brukerne viser frem Dr. Lykke-hjemmet sitt på Facebook.

Pinterest

PinterestPinterest er for tiden verdens raskest voksende nettsamfunn. Og ifølge en artikkel i Kampanje, satser de nå på Norge. Verden over har Pinterest i dag omtrent halvparten så mange brukere som Instagram verden over.

Noe av det mest interessante med Pinterest er overvekten av kvinner i brukermassen – 7 av 10 brukere av Pinterest er nemlig kvinner. Disse kvinnene finner ting de liker på nettet og ”pin’er” det aktuelle bildet. 80% av bildene som ligger på Pinterest er såkalte repins. Det vil si at bildet du legger ut deles videre på Pinterest.

Vi bør opprette vår egen Pinterest konto og begynne å teste ut hvilken effekt vi får på ulike bilder. Dette samfunnet er fortsatt fortsatt lite i Norge med rundt 42.000 brukere ved sist årsskifte. Dette er og mer enn dobbelt så mange som de hadde for et år siden, så vekstkurven er bratt. Det viktigste nå er å følge med å være der når og hvis Pinterest tar av.

Twitter

TwitterTwitter som kanal er annerledes enn de andre kanalene. Her er det ikke bilder, men linker og korte beskjeder som gjelder. Som nevnt innledningsvis har vi bare et fåtall følgere på twitter og kontoen var reelt bare aktiv i tre uker i september.

Jeg anbefaler at vi på twitter først og fremst deler når vi har lagt ut nye innlegg på bloggen vår. Da har vi noe interessant å si som kan få folk til å gå inn og lese og dermed også besøke nettsiden.

7. ANNONSERE PÅ GOOGLE

Folk søker stadig mer og iflg INMA-undersøkelsen i 2011 søkte 80% av alle på nett i Norge minst en gang den siste måneden. Det vil si at siden 4 av 5 er på nett daglig, vil ca 2 av 3 nordmenn bruke en søkemotor minst en gang per måned. Det finnes flere søkemotorer, men Google er den definitive vinneren og brukes av de aller fleste. Dermed blir naturlig nok annonsering på den søkemotoren hovedfokus hvis man skal benyttes seg av søkemotorannonsering. Annonser som lages på Google, kan imidlertid enkelt konverteres til andre søkemotorer som Kvasir og Bing.

Jeg gjorde to raske søk på henholdsvis “interiør” og “interiør nettbutikk”. Som dere ser nedefor kommer det bare opp èn annonsør på søkeordet interiør. På søkeordet “interiør nettbutikk” er det flere annonser og jeg ser også at de som annonserer gjerne også er de som kommer høyest opp på det organiske søket. Jeg vil anbefale at vi kommer igang med annonsering gjennom Google Adwords så snart vi har fått nettbutikken lansert. Det vil kreve litt jobb å finne finne frem til hvilke søkeord som passer for oss, men det finnes verktøy som kan hjelpe oss med å finne ut hva som søkes på. Uansett er det lett og endre og justere etterhvert som vi ser hva som gir best effekt.

Google interiør nettbutikkGoogle interiør

 8. FÅ OMTALE OG LINKER I EKSTERNE BLOGGER

Screen Shot 2014-01-20 at 09.40.44 Screen Shot 2014-01-20 at 09.38.31 Screen Shot 2014-01-20 at 09.35.32

Interiørinteressen i Norge er stor og det finnes et stort antall interiørbloggere. Og flere av de har allerede skrevet om Dr. Lykke og vist frem våre produkter på bloggen sin. Ifølge en undersøkelse gjort av byrået Text 100 gjennomført i 21 land, var 90% av bloggerne interessert i kontakt med selskaper som leverer det de blogger om (Meerman Scott, 2013).

Vi bør med andre ord følge med på hva interørbloggerne skriver om og spesielt når de skriver om oss. Vi bør ta kontakt med dem og la de få informasjon om hva som kommer, kanskje invitere de til å skrive mer om oss eller være med oss når vi pakker ut nye varer. Eller kanskje bloggerne ønsker å intervjue oss. Viktigst av alt er at vi får et positivt forhold til bloggerne som gjøre at de skriver mer om oss og gjerne legger inn linker til sidene våre på sine blogger. Dette vil ikke bare gi oss mer direkte besøk, men også hjelpe oss til å komme høyere opp på listen i det organiske søket hos søkemotorene.

9. FÅ PRODUKTOMTALER/HENVISNINGER I INTERIØRMAGASINER PÅ PAPIR OG PÅ NETT

Norske damer elsker interiørblader og de leser de både på papir, på nettbrett og på pc. Vi bør lese alle interiørblader som har en profil som passer våre kunder nøye. I svært mange av reportasjene er det henvisninger til hvor man kan få kjøpt de enkelte produktene som vises frem. Vi bør ta kontakt med disse magasinene og jobbe for at vi kan bli en av deres samarbeidspartnere når de velger produkter som skal vises frem. Og hvis vi greier å skape spennende innhold på bloggen vår som ikke nødvendigvis er direkte relatert til våre produkter, bør vi også dele disse med magasinene. All PR er god PR er det noe som heter, og det er ikke alltid nødvendig å vise frem bilder av produkter. Det å bygge merkenavnet Dr.Lykke er i denne fasen minst like viktig.

10. IMPLEMENTERE, IMPLEMENTERE, IMPLEMENTERE! OG JUSTERE KURSEN UNDERVEIS

reseptAller viktigst denne våren er at vi kommer igang! Vi skal levere, implementere, teste ut og justere. Og vi skal få hjelp av vår allerede store tilhengerskare på Facebook til å finne ut hva som fungerer. Vi skal være fleksible og villige til å lytte samtidig som vi skal ha troen på våre produkt.

Dr.Lykke skal være norske kvinners lokale interiørbutikk – på nett!

KILDER OG INSPIRASJON

7 tips for effective content marketing – (SocialMediaToday)

The Top 7 Online Marketing Trends That Will Dominate 2014

– Dette er PR-trendene for 2014 – (Kampanje)

Globalt nettsamfunn satser på Norge – (Kampanje)

Social Media facts, figures and statistics 2013

Web Marketing Matrix – (Stammen)

Norske brukere i sosiale medier – (Halogen)

The new rules of marketing & PR (David Meerman Scott, 2013)

“Årets Selvpubliserte Digitale Forfatter 2014” – Digitalbok.no

Screen Shot 2014-01-18 at 2.57.12 PM

”Går du med en forfatter i magen?” Sånn presenterer Digitalbok.no sin selvpubliseringstjeneste som ble lansert i slutten av november 2013. Lanseringen kom samme dag som konkurrenten ebok.no lanserte sin selvpubliseringstjeneste. Endelig er selvpublisering av ebøker også tilgjengelig i Norge. Selvpublisering av bøker har vært en stor suksess i USA, og suksesser som 50 shades-serien startet sin salgssuksess med å bli selvpublisert som ebok og print-on-demand. Nå er teknologien klar for Norges første selvpubliserte salgssuksess.

Oppfordring til Digitalbok.no

Jeg oppfordrer Digitalbok.no til å bruke 2014 til å befeste sin posisjon som Norges største og mest innovative nettbokhandel. Konkurranser, gjerne kombinert med å være førstemann til å gjøre noe, har ofte har gitt stor suksess i den digitale verden. Jeg vil derfor anbefale Digitalbok.no til å lansere konkurransen “Årets Selvpubliserte Digitale Forfatter 2014”. Konkurransen og aktivitetene knyttet til den kan vare gjennom hele året og gir de en unik sjanse til å gjøre tjenesten kjent og ta posisjonen i Norge som Amazon’s Kindle direct publishing har i USA.

Digitalbok.no – bakgrunn og visjon

Digitalbok.no eies og drives av Norges største forlag, Cappelen Damm. Selskapet ble etablert i 2007 og var den første e-bok-butikken på markedet i Norge. Hver måned har nettsiden mer enn 100.000 besøkende.

Digitalbok.no sin visjon er:

  • Vi skal ha det største og beste utvalget av norske og utenlandske ebøker
  • Vi skal ha en enkel, rask og trygg handleopplevelse
  • Vi skal tilby de beste og mest velegnede lesebrettene
  • Et besøk på Digitalbok.no skal gi deg det rette innholdet, raskt, enkelt og til riktig pris.

Digitalbok.no selger i tillegg til e-bøker også lesebrett som er spesiallaget for deres tjenester i tillegg til et lesebrett fra Cybook. I høst har de også åpnet opp for at kundene kan lese sine kjøpte bøker på en Kindle fra Amazon, verdens mest solgte lesebrett. De har ikke inngått en avtale med Amazon, men har laget en konverteringsløsning for filene. Det betyr at de norske titlene fortsatt må kjøpes hos Digitalbok.no, men at de så kan overføres relativt enkelt til Kindle. Det har eksistert løsninger som har gjort det mulig å gjøre dette tidligere også, som for eksempel programmet Calibre, men de har krevd flere operasjoner og har derfor hovedsakelig blitt benyttet av spesielt (teknologi)interesserte kunder.

Digitalbok.no har for øvrig egne apper for iPad, iPhone og Android som fungerer sømløst der man kan kjøpe bøkene direkte fra sin telefon eller nettbrett. Jeg har selv testet appen for iOS og den er enkel og fungerer som den skal.

Digitalbok.no har aktive sider på Facebook og Twitter der de deler nyheter og linker til nyhetsbrev. Nyhetsbrevene sendes ut jevnlig og har et variert innhold som nyheter, anbefalinger fra bokanmeldere og kampanjer.

Mer om Digitalbok.no sin selvpubliseringstjeneste

I slutten av november lanserte Digitalbok tjenesten: Din Ebok – selvpublisering. Tjenesten er plassert på en egen nettside, dinebok.no, og sånn presenteres tjenesten på forsiden:

Går du med en forfatter i magen?

Har du en bestselger på lager som bare venter på å bli oppdaget eller har du de digitale rettighetene på en bok som allerede har blitt utgitt? Da har vi løsningen for deg. Hos DinEbok kan du selv publisere dine bøker og nå ut til titusenvis av potensielle kjøpere.

Det er vanskelig for forfatterspirer å nå igjennom det trange nåløyet hos forlagene, og kanskje noen til og med lar være å sende inn sine manus i redsel for å bli avvist. Ved denne nye tjenesten får forfattere mulighet til å publisere sin bok digitalt og benytte Digitalbok.no som salgskanal. Forfatteren tar forlagets rolle i verdikjeden og eier fortsatt sitt manuskript. Dette medfører at han får langt større andel av inntekten per solgte bok enn hvis  han hadde gått igjennom et forlag. For hver solgte ebok som er selvpublisert mottar forfatteren 70% av salget (eks mva).

Men det har selvsagt sine fordeler å bruke et forlag også. Ved å publisere på denne måten, vil boken kun bli solgt på Digitalbok.no sine sider. Hvis de andre nettbokhandlene etter hvert lanserer samme tjeneste, står forfatteren fritt til å publisere boken også der. I tillegg går han glipp av det profesjonelle apparatet som forlagene har i forbindelse med en utgivelse, som for eksempel språkvask og redigeringer i tillegg til distribusjonsnettverkted og alle deres markedsføringsaktiviteter. Hvis du skal få solgt en bok som du selv har publisert, må du gjøre mer av jobben selv eller leie inn andre til å hjelpe deg. Digitalbok.no har lagt ut noen råd til de som velger å lansere på egenhånd:

Gode råd for å lykkes med selvpublisering

  • Les korrektur eller bruk retteprogram
  • Lag et godt omslag som forteller hva slags bok det er
  • Lag en «blurb» som skaper forventning
  • Sett en fornuftig pris som ikke er avskrekkende
  • Sett en «Advarsel» hvis du tror noen vil synes teksten erkontroversiell
  • Pass på at du ikke bryter norsk lov, les retningslinjene
  • Legg en plan for hvordan du vil gjøre teksten din kjent
  • Bruk sosiale medier og nettverkene dine
  • Svar på alle henvendelser fra leserne

Konkurrenter

Det finnes mange nettbokhandler både i Norge og internasjonalt,  men sålangt har ikke så mange av dem lansert egne publiseringsløsninger for forfattere.

Ebok.no

Ebok.no lanserte en tilsvarende tjeneste som DinEbok.no på samme dato som Digitalbok.no. Selskapet ble opprinnelig startet i 2010, men ble høsten 2013 relansert med nye eiere og i ny drakt. Ebok.no er eid av Schibsted vekst AS og Schibsted Forlag AS. Ebok.no har akkurat som Digitalbok.no utviklet en enkel løsning for å lese bøker kjøpt hos dem på Kindle fra Amazon. For øvrig har de også apper tilgjengelig for iPhone, iPad og Android. Ebok.no selger ikke egne lesebrett, og selskapet bærer preg av fortsatt å være i oppstartfasen. Bloggen deres har foreløpig bare 6 innlegg lagt inn de siste fire månedene og applikasjonen de har laget på Facebook gir feilmelding når man prøver å gå inn på den.

Amazon.com

Amazon er verdens største bokhandel både for digitale og trykte bøker. De har også sin egen selvpubliseringstjeneste, Amazon’s Kindle Direct Publishing som ble lansert i betaversjon så tidlig som i 2007. Amazon eier og selger også lesebrettet Kindle, som er verdens mest solgte lesebrett.

Blogger

Noen forfattere velger å publiserer bøkene sine direkte på sine egne nettsider. Disse er ikke nødvendigvis en konkurrent lenger, siden Digitalbok.no nå kan oppfordre de til å publisere gjennom deres kanal DinEbok.no.

Øvrige nettbokhandler

Alle nettbokhandler i Norge tilbyr ebøker i tillegg til trykte bøker. Viktige forhandlere er blant andre Ark.no, Tanum.no, Norli.no, Haugenbok.no, Akademika.no og Cappelendamm.no. De fleste av disse er som Digitalbok.no eid av de store forlagene. Ingen av de har sålangt annonsert at de vil lansere en selvpubliseringstjeneste, bortsett fra Cappelen Damm som eier Digitalbok.no.

Lave transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader er kostnader som er forbundet med å søke og velge de beste produktene (Krokan, 2010). For en innføring i transaksjonskostnader, se avsnittet ”Transaksjonskostnader – en innføring” i dette innlegget.

Digitale bøker er svært enkle å produsere og selge. Datamengden er liten og tar lite lagringsplass. I tilfellet med selvpublisering vil forfatteren selv ha ansvar for at filene har riktig format og at innholdet er i tråd med norsk lov. Uten at jeg kjenner til de bakenforliggende systemene til tjenesten DinEbok.no, vil jeg anta at det krever få ressurser å få boken publisert og lagt ut til salg på Digitalbok.no.

Når boken først er lansert, vil det være tilnærmet ingen kostnader forbundet med å selge bøkene – bortsett fra den andelen av inntekten som skal komme forfatteren til gode. Transaksjonskostnadene vil være nærmere 0.

Nettverkseffekter og increasing returns

Siden digitale tjenester som ebøker har svært lave transaksjonskostnader og få kapasitetsbegrensninger, har de stort potensiale for nettverkseffekter. Nettverkseffekter kan forklares som fordeler brukere i nettverket får ved at andre er aktive deltakere og bidrar i nettets delingsstruktur (Krokan, 2010).  Increasings returns, eller økende utbytte, betyr at en kan skalere tjenesten opp til i prinsippet å håndtere et uendelig antall brukere uten at det medfører ekstra kostnader. Ebøker krever svært liten lagringskapasitet og burde i alle tilfelle være relativt enkelt å skalere opp hvis det skulle bli behov for det.

En konkurranse som “Årets Selvpubliserte Digitale Forfatter 2014” vil ha potensiale til å få store nettverkseffekter og bidra til increasing returns ved å holde leserne oppdatert og stimulere til interaktivitet. Aktiviteter gjennom hele perioden vil kunne bidra til at nettverket deler og deltar aktivt.

Gjennomføring av konkurransen

En konkurranse som ”Årets Selvpubliserte Digital Forfatter” kan realiseres uten store økonomiske ressurser. Jeg mener at den viktigste ressursen som trengs er dedikerte og engasjerte ambassadører i Digitalbok.no sin organisasjon. De bør så langt det er mulig benytte hele sitt nettverk, både innenfor og utenfor forlagsbransjen, til å få delinger og linker i blogger og i media.

Mye av det tekniske som trengs for å bygge opp engasjementet er allerede på plass. Nyhetsbrev, Facebook, Twitter med mer er allerede flittig brukt av Digitalbok.no, og å videreutvikle dette for denne konkurransen vil være en overkommelig oppgave for den digitalt ansvarlige i organisasjonen. Utfordringen blir å skape engasjementet rundt konkurransen, ikke utviklingen av verktøyet.

Digitalbok.no bør imidlertid vurdere om det er hensiktsmessig å bygge opp en egen webside for konkurransen slik de har gjort for selve publiseringstjenesten som har websiden dinebok.no. På den måten vil konkurransen kunne få mer dedikert innhold og deles i kategorier, bestselgerlister, ratinger, avstemminger, anmeldelser osv. Hvis de velger en egen webside bør de imidlertid sikre at Digitalbok.no som brand blir synlig slik at konkurransen gir langsiktige effekter for selskapet.

Digitalbok.no har gjort en god jobb med å gjøre sidene sine søkbare og de havner på de øverste plassene både i det annonserte og i det organiske søkeresultatet på Google for søk som ”ebok”, ”e-bok”, ”e-bøker” og ”ebøker”. De har imidlertid fortsatt en jobb å gjøre for å synes i forhold til den nye tjenesten. ”Publisere bok” gir riktignok 1. plass på det betalte søkeresultatet, men søkene ”publisere ebok” og ”publisere e-bok” kom først frem som relatert annonseresultat i bunnen av søkesiden. Digitalbok bør med andre ord gjøre en ny runde for å sikre at de har inne alle søkeordene de bør ha i Google Adwords.

Digitalbok.no bør også jobbe for å få konkurransen omtalt i media. NRK har allerede publisert flere artikler om selvpubliseringstjenestenes lansering, blant annet et intervju med noen av de første som publiserte en bok digitalt i Norge, så der er det allerede en journalist med interesse for saken. I tillegg til media, bør det være et mål å få konkurransen og tjenesten omtalt på så mange blogger som mulig, og helst da med lenker tilbake til tjenesten.

Ett helt år er lang tid i digitale medier, så det er viktig å holde konkurransen “levende” gjennom hele perioden. Dette kan for eksempel gjøres ved å dele konkurransen opp i flere kategorier, som krim, romaner, noveller, dikt osv. Videre kan en se for seg kåringer og avstemminger underveis i året – månedens forfatter, kvartalvise kåringer osv.

Jeg oppfordrer også Digitalbok.no til å få med seg sine sterke eiere på laget. Selvpublisering er et stort steg for forlagsbransjen siden de på mange måter gir ifra seg både makt og inntekter, men CappelenDamm har tydeligvis bestemt seg for å møte fremtiden og være først. Og når de har våget å ta dette steget, og også fronte tjenesten på sine nettsider, kan de også sikkert våge å ta noen steg til og hjelpe til med markedsføringen utenfor de digitale plattformene.

Og til slutt et forslag som kan skape publisitet og oppmerksomhet. Vil det være mulig for Digitalbok.no å få med seg en eller flere etablerte og kjente forfattere med på laget ved at de skriver en roman eller noveller som utelukkende publiseres og selges digitalt på Digitalbok.no? Enkelte av de norske forfatterne, som Jo Nesbø gjennom Harry Hole stiftelsen, gir betydelige beløp til veldedighet hvert år. Ved å gi deler av overskuddet fra en selvpublisering til veldedighet, vil forfatteren få positiv omtale og dermed en sterkere merkevare. Og siden en selvpublisering også vil gi forfatteren en vesentlig større andel av inntekten enn de får ved publisering gjennom forlagene når de gir ut bøker på alle formater, vil inntektspotensialet absolutt være tilstede.

Oppsummering av forslag til tiltak for gjennomføring:

  1. Lansere en egen webside for konkurransen
  2. Del konkurransen opp i kategorier og delkonkurranser. Husk at det er mulig å endre underveis.
  3. Gå stort ut og etterlyse forfatterspirer?
  4. Bruk media og blogger aktivt
  5. Involver hele organisasjonen og gjør dem til ambassadører
  6. Få eierne involvert og få enda flere ambassadører som kan bidra utenfor den digitale arenaen
  7. Vær aktiv på alle sosiale plattformer. Svar på kommentarer og bidra i diskusjonene.
  8. Utarbeid funksjonalitet for å stimulere til  kommunikasjon i nettverket – Rating, Collobaritive Filtering, Avstemminger, Skriv din egen anmeldelse, Bestselger/leser-lister osv
  9. Sjekk resultatene på Google for ulike søkeord og jobb med å forbedre søkeresultatene
  10. Få med en eller flere etablerte forfattere på laget for å lage blest om tjenesten og konkuransen

En gylden mulighet for testing av nye forretningsmodeller

Digitalbok.no sin forretningsmodell er per i dag å selge bøker én for én etter den gamle bokhandlermodellen. Akkurat som det har vært for musikkbransjen, er det mange og vanskelig diskusjoner om rettigheter, og der musikkbransjen for lengst har fått på plass alternative forretningsmodeller, sliter bokbransjen fortsatt.

For selvpublisering er forretningsmodellen naturlig nok mye gunstigere for forfatterne enn den tradisjonelle forlagsmodellen. Forfatterne sitter selv på rettighetene, er sitt eget forlag og vil motta 70% av salgsinntekten (ekskl. mva). Forlagene gir ifra seg både redaksjonell og økonomisk makt når de åpner opp for selvpublisering slik Cappelen Damm har valgt å gjøre med Digitalbok.no. Samtidig er det liten tvil om at ebøker har kommet for å bli og stadig flere nordmenn velger digitale løsninger for å lese bøker. Og hvis ikke forlagsbransjen selv tar initiativ til nye publiseringsløsninger slik Cappelen Damm nå har gjort, vil sannsynligvis andre gjøre det på et tidspunkt. I musikkbransjen var det uavhengige aktører som Spotify og Wimp (Telenor/Platekompaniet) som til slutt endte opp med å ta posisjonen i Norge.

Denne konkurransen er forøvrig en gylden mulighet for digitalbok.no til å teste ut alternative forretningsmodeller. Det kan for eksempel være aktuelt å tilby bundles av alle bøkene innenfor en bestemt kategori eller en abonnementsmodell som gir tilgang til å “låne” bøkene så lenge man er abonnement slik som Spotify og Wimp har gjort det innenfor musikk. Siden forfatterne mest sannsynlig vil være nye, og ihvertfall fristilte fra forlagene siden de er sitt eget forlag, vil det være enklere å forhandle frem økonomiske løsninger som kan fungere for begge parter.

Kritiske suksessfaktorer

Den absolutt viktigste suksessfaktoren i denne konkurransen er engasjement. For å få en aktiv og interaktiv konkurranse som lever gjennom hele året trengs det engasjement blant forfatterne, blant de ansatte, blant leserne, blant eierne, blant anmelderne, i blogger og i media. Ambassadører i organisasjonen er helt essensielt for å sette igang engasjement og deres aktivitet og kommunikasjon er kritisk for å lykkes. Organisasjonen må også være forberedt på å snu seg raskt og endre planene etterhvert som de ser hvordan responsen er på de ulike tiltakene. Det tekniske må selvsagt også på plass og de behøver ressurser til å drifte konkurransen gjennom året, men i dette tilfellet er det ikke store investeringer som skal til – annet enn engasjement, engasjement og engasjement!

Kilder og inspirasjon:

Krokan, A.. Den digitale økonomien (2010)

Digitalbok.no

DinEbok.no

Ebok.no

Amazon’s Kindle Direct Publishing

Amazon.com

Digitalbok.no på Facebook

Digitalbok på Twitter

Publiserte egen bok på et kvarter (NRK 15.12.2013)

ebok.no utfordrer forlagene (NRK 20.11.2013)

Dingser på reise: Digitalbok Touch (Chaffeys blog 06.11.2013)

Endelig norske bøker på Kindle (IT-avisen 19.08.2103)

Nedlasting av ebøker til Kindle: “Send til Kindle”-funksjonen (Digitalbok.no)

Den nye forfatterøkonomien (Arne Krokan 10.10.2011)

 

Digital Markedsføring og alle de nye kanalene

“Etter et litt usikkert marked på høsten ifjor, er det bare en trend som vises denne høsten, og det er at alle piler peker oppover for digital markedsføring”, sier leder av INMA, Kenneth Eriksen. 

Når internett kom i sin tid, så vi raskt enkle bannere på de store nettsidene som VG og Aftenposten. Grafikken var statisk og enkel og budskapet ofte det samme. Det var ikke engang alltid mulig å klikke på annonsene. Etter hvert begynte vi å ane at internett var større enn de få sidene vi kjente til, og vi begynte å søke. Annonsene fant oss også der, ofte også akkurat når vi trengte dem til og med.

Så begynte vi å handle på internett. Så snart vi hadde gjennomført en handel, fikk vi kanskje et tilbud fra butikken siden vi var ”gamle” kunder. E-postkontoene fyltes opp av reklamemailer som vi hadde godtatt eller ikke. Til å begynne med var de universelle og fant raskt veien til søppelkassa. Men så begynte de å bli personlige, bruke fornavnet ditt eller kanskje til og med referere til hva du liker og hva andre som liker det samme som deg liker. Og så kom Facebook, Youtube, Twitter, Instagram, LinkedIn, tablets og mobiltelefoner som har samme muligheter som PCen…..

Digital markedsføring har kommet langt siden de første bannerannonsene, og arbeidet med den digitale markedføringen er ikke lenger bare et lite sidespor i forhold til resten av markedsføringsstrategien. Digital markedsføring har for svært mange bedrifter blitt den mest vesentlig – nå er det print, TV, Radio og andre ”gamle” kanaler som har blitt til sidespor. Og digital markedsføring er ikke lenger bare en kanal, det er mange, og nye kommer til. Og siden 4 av 5 nordmenn er på internett hver eneste dag iflg mediebarometeret fra SSB, er det ikke lenger noen tvil om at man kan treffe de fleste kundene digitalt hvis man bruker riktig metode og kanal.

Hvordan skal du så prioritere mellom alle disse kanalene og mulighetene? Jeg kommer tilbake til det, men først vil jeg raskt gå igjennom de største digitale kanalene og mulighetene du har.

Søkemotorannonsering

Folk søker mer stadig mer og iflg INMA-undersøkelsen i 2011 søkte 80% av alle på nett i Norge minst en gang den siste måneden . Det vil si at siden 4 av 5 er på nett daglig, vil ca 2 av 3 nordmenn bruke en søkemotor minst en gang per måned.

Det finnes flere søkemotorer, men Google er den definitive vinneren og brukes av de aller fleste. Dermed blir naturlig nok annonsering på den søkemotoren hovedfokus hvis man skal benyttes seg av søkemotorannonsering. Annonser som lages på Google, kan imidlertid enkelt konverteres til andre søkemotorer som Kvasir og Bing.

Søkemotorannonsering har vist seg å være en viktig ressurs for selskaper med små markedsbudsjetter der denne annonseringen ofte står for en svært stor andel av budsjettet.  Spesielt vil små nisjebedrifter kunne oppnå svært gode resultater ved bruk av denne markedsføringskanalen.

Det er viktig å bruke tid på å lage gode strukturer hvis man skal satse på søkemotorannonsering, men det er uansett lett å komme i gang med. Google Adwords er lett å bruke og resultatene kan komme raskt. Det er også lett å endre underveis hvis man ser at enkelte søkeord treffer bedre enn andre. Men for å lykkes ordentlig godt med søkemotorannonsering er det også viktig å ha fokus på det neste temaet, søkemotoroptimalisering. Det er nemlig ikke tilfeldig hvem som kommer øverst av annonsene hos søkemotorene. Selv om du legger inn et relativt høyt bud for annonsen din, kan Google velge å ikke sette den høyt opp fordi den ikke finner relevansen i din nettside.

Søkemotoroptimalisering

Ulempen med søkemotorannonsering er at folk ser på det som annonsering – hvilket det jo faktisk er. Annonsene som synes øverst og på høyresiden på søkeresultatene er markert som annonser og enkelte velger bevisst ikke å trykke på annonsene. De vil heller velge resultatene i det organiske søket – altså resultatene som vises under de tre annonsene øverst på Google sin resultatsider. Dette kalles det organiske søket.

Og selv om organisk trafikk er gratis trafikk, kreves det jobb med nettsidene for å komme høyt oppe på listen blant de organiske treffene. Men for å komme opp her, krever det at det jobbes med nettsidene. Dette arbeidet kalles søkemotoroptimalisering.

I forbindelse med dette arbeidet må man ha fokus på tre områder: Det tekniske, innholdet og lenkene. På den tekniske siden er det viktig å jobbe med kodingen og også være bevisst på at Google for eksempel ikke vurderer innhold som er basert på flash. Innholdet på nettsidene må være godt organisert. Menyer, overskrifter og ord må henge sammen og innholdet må være aktuelt og relevant. Nøkkelfunksjonalitet bør være lett tilgjengelig på forsiden, og hvis brukeren beveger seg rundt på nettsiden, bør han til enhver tid vite hvor han befinner seg på nettsiden  Lenkene er kanskje det mest utfordrende området for mange. Jo flere andre nettsteder som lenker til din nettside, jo større sannsynlighet er det for at Google løfter din nettside opp på det organiske søket.

Epost-markedsføring

Epost-markedsføring kan være alt fra enkle felles-eposter som sendes ut til alle som har registrert seg på siden din til personlige e-poster som anbefaler produkter til kunder basert på hva de har kjøpt tidligere eller hva andre med lignende interesser har kjøpt. Det kan også være såkalte transaksjonseposter som sendes ut i forbindelse med en ordre eller en forsendelse.

I forbindelse med utarbeidelsen av disse epostene må man altså først vite hvem man kan sende til. Kundene må ha gitt tillatelse til å få epost fra deg. Og når innholdet er definert, må man vurdere om man skal sende til hele adresselisten, eller om man skal segmentere og bare sende til de man mener innholdet treffer. Det er bedre å sende ut tre ulike eposter med mindre og mer treffsikkert innhold enn å sende ut en felles til alle med mer innhold. Men for å få kunden til i det hele tatt å åpne eposten, er det kritisk at teksten i emnefeltet treffer kunden.

E-postmarkedsføring kan være en god markedsføringskanal, men det er viktig å være bevisst på at det kan bli oppfattet som spam. Vurder frekvens, innhold og hvem man sender til nøye. Ingen kunder ønsker at butikken de har handlet hos maser på dem, de ønsker gode tilbud som treffer dem og aktuell informasjon som angår dem. Ha dette i bakholdet.

Sosiale medier

De sosiale mediene som Facebook, twitter, instagram m.fl har blitt vesentlige markedsføringskanaler de siste årene, og Facebook har blitt en viktig kanal for direkte handel.

Ved markedsføring i disse kanalene bør man være bevisst på de samme faktorene som ved epost-markedsføring – frekvens, innhold og mottaker. Og de ulike sosiale mediene har ulik profil.

Utfordringen for mange er å finne denne balansegangen og finne ut hva som treffer kundene og hvor. Og sålangt er det vel ikke noen som har funnet fasiten på disse spørsmålene. Se hva andre har gjort og prøv deg frem. Av og til vil du kanskje feile. Men av og til kan en liten merkelig idè blir til noe stort i disse uforutsigbare kanalen. Hvem skulle ha trodd at ”The Fox” og Ylvis-brødrene skulle bli årets julehit verden over?

”Folk gjør allerede det de vil gjøre. Du må gjøre det enklere for dem å gjøre det de allerede gjør”

Mark Zuckerberg, grunnlegger av Facebook

Ifølge Mark Zuckerberg er altså din jobb på Facebook å gjøre det enklere for kunden. Så, hva kan din bedrift gjøre for å gjøre det enklere for kunden? Og hvordan kan markedsføringen og aktivitetene dine på Facebook eller i andre sosiale medier gjøre det enklere for kunden?

Uansett hva du finner ut – START! Begynn i det små, se hva som fungerer, og hva som ikke fungerer og gå videre derifra. Eller som Jack Welch sier: ”Velg en retning og implementer som et helvete”.

Bannerannonsering

En annen viktig markedsføringskanal på nett, spesielt for de store aktørene, er såkalt bannerannonsering. De store reklamene som popper opp på de store nettstedene var de første annonsene som kom i internetts begynnelse og var derfor til og begynne med en viktig kilde for å få kundene inn på nettstedene. Utfordringen med bannerannonser er at de ofte ikke er segmentert, og hvis de er det er de ikke tilstrekkelig segmentert til å gi gode responsrater. Klikkratene (%-andelen som klikker på annonsene) er lave, men de store aktørene velger likevel å fortsett å benytte denne kanalen som en del av sin brandingstrategi. Annonser på Google Adwords er lite grafiske og gir en annen effekt, og selv om 81 % søker på nett hver måned, er det altså 1 av 5 som ikke gjør det. Og selskapene med store markedsføringsressurser ønsker også å nå disse.

Webanalyse

Selv om det er smart å komme i gang og prøve seg frem, er det også viktig å analysere etter hvert for å se hva som fungerer. Webanalyse er selve fundamentet i effektive nettsatsinger. Ved å bruke sunn fornuft, gjennomføre brukertester og spørreundersøkelser og ikke minst ved å bruke webanalyseverktøy som Google Analytics, kan du få hjelp til å finne retningen og prioritere riktig.

Husk bare på å ikke bruk altfor mye tid på selve verktøyet. Ifølge Avinash Kaushik, en kjent webanalytiker-guru, bør man bruke 10% på verktøy og 90% på forståelse og handling. Så ha dette i bakhodet, for det er lett å drukne i analyser og verktøy med avansert funksjonalitet.

Prioriteringsprosessen

Så hvor skal du starte? Hva skal du prioritere?

Aller først må du besvare noen spørsmål sånn at du ikke ”skyter i blinde”:

–       Hvor mye ressurser har du både når det kommer til markedsføringskroner, tid og utviklingsressurser?

–       Hva ønsker du å oppnå? Er det et kortsiktig stunt eller et langsiktig mål?

–       Hvem ønsker du å nå? Nye kunder eller eksisterende kunder? Hvilken målgruppe?

–       Hvilket produkt skal du markedsføre?

Når du har svaret på disse spørsmålene kan du sette opp en prioritering der du sorterer i forhold til hvor effektive du tror de ulike tiltakene vil være og hvor mye ressurser de vil kreve. Det naturlige er da selvsagt å starte med de tiltakene som gir stor verdi og krever liten investering. Deretter blir det en vurdering av hvor mye ressurser du har tilgjengelig. Har du mye ressurser tilgjengelig vil du kanskje prioritere de som krever tid, penger og utvikling, men kanskje ikke har så stor verdi, i hvert fall ikke på kort sikt. Hvis du derimot har få ressurser tilgjengelig, må du prioritere annerledes og holde fokus på aktivitetene som krever mindre ressurser. En slik prioritering er svært hensiktsmessig å ha i diskusjoner med resten av selskapet, leverandører og andre interessenter, for det har lett for å bli en diskusjon der alle vil ha igjennom ”sitt” tiltak.

Så er det bare å sette i gang, men husk at med digital markedsføring er det mye som er annerledes enn ved tradisjonell markedsføring i print, TV og radio. Det er raskere å endre underveis, det er et helt annet krav til tilstedeværelse, det er mer en til en kommunikasjon, det endrer seg stadig, kundene krever mer. Digital markedsføring er ikke noe du kan gjøre og så legge bort til neste periode. Det krever kontinuerlig oppfølging av en dedikert organisasjon.

Ja, alle piler peker oppover, og det har de gjort måned for måned gjennom hele 2013.  Det øker på alle områder, men de aller bratteste pilene har mobil og tablets. Med de nye skjermene og mulighetene, har dette plutselig blitt den viktigste kanalen av alle. Og den viktigste forskjellen fra tidligere er sannsynligvis at nå er vi som kunder tilgjengelig overalt – alltid. Og det gir helt nye muligheter for digital markedsføring. Hvordan kan ditt selskap gjøre ting lettere for folk på farten?

Kilder

INMA

Norsk mediebarometer

Digitale penger er penger spart

Mye har skjedd med bankvesenet siden jeg for 30 år siden tok med meg sparegrisen og bankboka til banken for å sette inn sparepengene mine på konto.  Kanskje fikk jeg til og med en liten premie fordi jeg hadde vært så flink til å spare. Mine barn vil aldri få det samme forholdet til fysiske penger som jeg hadde som barn. Pengene har blitt til tall, koder, magnetstriper og mobiltelefoner.

Veien til digital bank

Mange har til tider følt at bankene har dyttet sin jobb – og dermed sine kostnader – over på kundene. Og på mange måter har de gjort det, i hvert fall jobben. Nå gjør vi nesten alt selv. Vi har nærmest alle blitt vår egen banksjef. Som et resultat av dette har bankenes transaksjonskostnader; det vil si kostnadene de har for å selge produkter og utføre tjenester, blitt vesentlig redusert.

Etter mange, mange år med bankbok og etter hvert sjekkhefte begynte bankene med sine spede forsøk på å ta ut besparelser gjennom digitalisering. Minibankene og magnetkortene som kom på 80-tallet var den første store revolusjonen for besparelser. Med ett kunne kundene selv gjøre uttak av penger, og bankene kunne redusere bemanningen i bankfilialene. Men vi betalte fortsatt regningene våre i banken og skulle vi trenge lån eller hadde behov for å sette opp pensjonsavtaler eller lignende, måtte vi besøke konsulentene i banken.

Etter hvert ble brevgiro, avtalegiro og telegiro lansert, og stadig flere kunder tok mer av jobben med de daglige banktransaksjonene. Kundene var dog stort sett fornøyd, for bankene hadde svært begrensede åpningstider og det var ikke alltid like greit å måtte ta en time fri fra jobb for å kunne gå i banken og betale en regning.

Det var likevel først da nettbanken kom at det virkelige digitale løftet kom og gjorde bankene til digitale tjenesteleverandører. De fleste større bankene startet med forsøk av nettbank i 1996 eller 1997, men det var først i 1999 at de ble lansert og markedsført for personkundemarkedet (Spilker, 2004). Nettbankene ble opprinnelig lansert for bedriftskunder og jeg husker uttalelser om at dette kun ville være et produkt for helt spesielt interesserte private kunder. Men nå hadde bankene tydeligvis undervurdert sine kunder, for i løpet av kort tid ble nettbanken allment tatt i bruk i Norge og det ble sterk konkurranse bankene imellom om å ha de beste digitale løsningene. Disse første årene brukte bankene til dels svært store beløp for å utvikle nettsystemene slik at de kunne håndtere denne nye kundekontakten på en forsvarlig måte.

I 2000 åpnet den første rene internettbanken i Norge. Skandiabanken hadde ingen filialer og holdt dermed både eiendoms- og personalkostnadene på et minimum. På den måten kunne de også presse gebyrene og rentemarginene ned. De tradisjonelle bankene hadde ingen annen mulighet enn å svare og satte inn bevisste tiltak for å flytte kundene over til nett. Mens det tilnærmet var gratis å betale regninger på nett og ta ut penger i minibank, ble det stadig dyrere å betale eller ta ut penger i banken. Det var mange diskusjoner i media om hvordan dette spesielt var urettferdig ovenfor den delen av befolkningen som ikke var på nett, og da kanskje spesielt de eldre. Etter hvert har diskusjonen stilnet.

Disse endringene og alle små endringer som fulgte i kjølevannet har gitt bankene store besparelser. Før jeg gir en detaljert beskrivelse av hvordan de elektroniske tjenestene har redusert bankenes transaksjonskostnader, vil jeg gi en raskt gi en beskrivelse av hva en transaksjonskostnad er og hvilke underkategorier av transaksjonskostnader som finnes.

Transaksjonskostnader – en innføring

Arne Krokan (2010) deler transaksjonskostnadene inn i 6 kategorier. Før jeg går inn på hvor jeg mener at bankene har hatt sine besparelser, vil jeg raskt gjøre rede for de seks kategoriene.

Søkekostnader er kostnadene som kommer som følge av at man må lete etter leverandører eller produkter. Disse kostnadene er vesentlig lavere i det digitale nettsamfunnet fordi kundene nå har tilgang til langt mer informasjon enn vi hadde tidligere. For bankene vil dette typisk i dag være kostnader knyttet til produktinformasjon på egne nettsider, oppdatering av produktinformasjon på ulike eksterne nettsider, søkemotoroptimalisering, og annonsering.

Den andre kategorien er informasjonskostnader, som på mange måter flyter litt sammen med søkekostnadene. Disse kostnader påløper nå vi trenger ytterligere informasjon. Forum på internett er ofte kilder til slik informasjon i tillegg til leverandørenes egne nettsider og informasjonsmateriell. Kostnader til kundeservice både gjennom telefon, chat og epost er i dag de vesentligste informasjonskostnadene for bankene i tillegg til de som allerede er omtalt under søkekostnader.

Når informasjonen er innhentet, starter forhandlingsfasen. I forhandlingsfasen diskuteres pris, leveringstidspunkt, aktuelle tilleggstjenester med mer. Bankenes forhandlingskostnader vil til en stor grad være personalkostnader for eksempel i forbindelse med forhandling av låneavtaler.

Det er så klart for å ta beslutningen og også i denne fasen kan det påløpe kostnader – beslutningskostnader. I denne fasen er det først og fremst kunden som vil få eventuelle kostnader ved å vurdere sine alternativer.

Når transaksjonen er fullført starter evalueringsfasen. I denne fasen kan det påløpe evalueringskostnader. En enkel betaling i nettbanken har neppe en sånn fase i de fleste sammenhenger, men for eksempel ved inngåelse av låneavtaler kan bli aktuelt å reforhandle avtalen.

Den siste typen transaksjonskostnader som Krokan definerer er tvangskostnader. Disse påløper hvis man velger å avslutte handelen. Hvis en kunde for eksempel velger å bytte bank, vil det påløpe kostnader for banken i form av personalkostnader.

Bankenes ulike besparelser

Hver dag går det millioner av transaksjoner gjennom banksystemene. Og hver eneste av disse transaksjonen har en kostnad og dermed også sannsynligvis en potensiell besparelse. De aller fleste transaksjonene er dagligdagse transaksjoner som har relativt små kostnader hver for seg og som det er unaturlig å dele opp i fasene som Krokan beskriver i sin bok. Når jeg nedenfor skal gå igjennom hvor bankene har gjort sine besparelser, vil jeg derfor i tillegg til å se på de litt større transaksjonene gjennom Krokans definisjoner av typer kostnader, legge til et eget avsnitt som ser på den store mengden av transaksjoner som vi f.eks gjør hver gang vi betaler en regning på nettbanken eller betaler med kort for matvarene i butikken.

Søkekostnader

Som nevnt ovenfor er bankenes kostnader til søk i dag gjerne knyttet til optimalisering av nettsidene, oppdatering og kontroll med ulike informasjonssider på nett som for eksempel har ulike kalkulatorer i tillegg til kostnader til annonsering. Og selv om det ikke er tvil om at bankene har brukt og fortsatt bruker store ressurser på disse områdene, har de også fått mange besparelser gjennom digitaliseringen. Som på de fleste andre områdene er det i hovedsak besparelser knyttet til personale og fast eiendom.

Når en kunde i dag skal finne ut hvilken bank han vil benytte, søker han rundt på internett, sjekker kalkulatorer, tester og forum. Hvis han for eksempel skal ta opp et lån, vil han sjekke kalkulatoren på bankens nettside istedenfor å ringe eller besøke en konsulent for å spørre om hva som ville være hans aktuelle lånerente eller om han i det hele tatt kvalifiserer til å få lån. Dette gir altså vesentlige besparelser både for kunden og for banken. Kunden fordi han nå ikke trenger å bruke mye tid og banken fordi de ikke trenger å ha en konsulent tilgjengelig for å levere ut standard informasjon. Samme type eksempler kan vi finne for eksempel ved inngåelse av spareavtaler i fond eller pensjonsavtaler.

De digitale tjenestene har også gitt bankene flere kanaler og mulige besparelser når det gjelder annonsering. Annonser via Adwords på google og ikke minst direkte mail annonsering mot eksisterende kunder er vesentlig rimeligere løsninger enn massekommunikasjon og brev.

Informasjonskostnader

Når kunden har søkt opp de aktuelle produktene og tjenestene som finnes, vil det av og til være behov for mer informasjon. Hvis vi fortsetter med eksemplet ved inngåelse av en låneavtale, vil kunden nå ta kontakt med banken for å få et tilbud. Selve kontakten vil i de fleste sammenhenger fortsatt være digital ved at kunden fyller ut et skjema på nett som så behandles av banken som gir et tilbud basert på både automatiske og manuelle rutiner.

Tidligere ville kundekonsulenten ha mottatt skjemaet på papir, tastet det inn og deretter tatt kontakt med en leverandør av kredittsjekk for å sjekke kundens potensielle betalingsanmerkninger og kanskje skattekontoret for å sjekke siste ligning. I dag gjøres denne jobben stort sett automatisk via direkte linjer mellom banken og de aktuelle instansene. Men fortsatt er det en viss form for manuell behandling i disse sammenhengene, og kundene vil sannsynligvis være i kontakt med en dedikert kundekonsulent. Forskjellen fra tidligere er at konsulenten ikke nødvendigvis sitter på filialen rundt hjørnet – sannsynligvis befinner han seg på et felles sentralisert kundesenter.

Forhandlingskostnader

Etter at banken har gitt kunden et tilbud på for eksempel en låneavtale, vil det sannsynligvis være noe diskusjon om betingelser. Denne kostnaden er imidlertid mindre enn den var tidligere fordi kunden nå har langt mer informasjon tilgjengelig over internett og dermed har bedre oversikt til å vurdere om tilbudet er godt eller ikke. For banken gir dette besparelser fordi kundene forhandlingene er mindre ressurskrevende og fordi kundene på bakgrunn av den økte tilgangen på informasjon sannsynligvis går i forhandlinger med færre banker parallelt.

Beslutningskostnader

Beslutningskostnadene er i hovedsak kundens kostnad, og dette er derfor et område der bankene ikke har hatt noen innlysende besparelser.

Evalueringskostnader

Etter at en avtale er inngått, vil det i forbindelse med litt større transaksjoner kunne forekomme evalueringskostnader. Kundene har som nevnt i dag større tilgang på informasjon om de ulike bankproduktene som finnes i markedet, og vil derfor sannsynligvis i større grad enn tidligere være tilbøyelig til å reforhandle betingelsene i avtalen. Det betyr at det er viktigere enn noen gang for bankene å ha konkurransedyktige betingelser. Har de det, vil sannsynligvis evalueringskostnadene i form av personalkostnader være lavere enn før.

Tvangskostnader

Hvis en kunde velger å flytte en låneavtale, pensjonsavtale eller kanskje et helt kundeforhold til en annen bank, vil det påløpe tvangskostnader for banken. Selve transaksjonskostnaden i denne forbindelsen er helt klart mindre enn den var tidligere siden dette nå i større grad foregår digitalt istedenfor gjennom papirer og brev. Men om den totale kostnaden er mindre i dag enn tidligere, kan diskuteres. I media oppfordres kunder stadig til å bytte bank oftere for å sikre seg optimale betingelser. Og selv om de færreste gjør det, er det sannsynligvis flere som bytter bank nå enn for 20 år siden.

Dagligbanken – de mange små transaksjonene

Som nevnt i innledningen til dette kapittelet er hovedsaken av bankenes transaksjoner små transaksjoner. Hver eneste gang vi betaler en regning i nettbanken, tar ut penger i minibanken eller administerer vårt kundeforhold ved for eksempel å opprette en ny konto, utføres det en transaksjon. Det er millioner av slike transaksjoner hver eneste dag, og for hver eneste av dem har bankene redusert transaksjonskostadene sine de siste tiårene gjennom digitalisering slik at vi selv kan administrere vårt bankforhold.

Personalkostnadene er kraftig redusert ved at vi nå gjør jobben selv og filialer har blitt lagt ned med de kostnadsreduksjonene det har medført. Med nettbanken har det blitt slutt på de høye print og porto kostnadene for å sende ut de månedlige kontoutskriftene og brevene om rentendringer.

I tillegg kommer alle besparelsene knyttet til håndtering av kontanter. For det koster å flytte penger og det koster å fylle minibankene selv om kostnadene er langt lavere enn de var tidligere når kunden måtte besøke filialen. De siste årene har vi begynt å se en reduksjon i antall minibanker og en økning i antall betalingsterminaler delvis hjulpet av at bankene satte høyere gebyr på minibankuttak enn betaling i butikk. Dermed har kostnadene til drift av minibankene blitt ytterligere redusert.

Fremtidens bank – jakten på ytterligere besparelser

Finansforbundet lanserte i 2011 sammen med professor Kai A. Olsen en forskningsrapport med navn ”Et kontantfritt Norge innen 10 år”. I den slår de fast at Norge står i en særstilling for å bli et kontantfritt samfunn. Norge ligger i toppen internasjonalt når det gjelder hvor mange transaksjoner vi gjennomfører per person og i 2012 var det kun i underkant av 6% av husholdningskonsumet som var kontanter.

Fordelene med et kontantfritt samfunn er ifølge finansforbundet blant annet redusert risiko for ran, reduksjon av svart arbeid, besparelser for miljøet og reduserte kostnader ved kontanthåndtering.

Antallet nettbankbetalinger stiger fortsatt (14% i 2012), antall minibanker er allerede på retur,  mens antallet betalingsterminaler øker. I 2012 ble det gjennomført 1,63 milliarder korttransaksjoner i Norge. Det gir et snitt på 323 per innbygger. Hvis vi tar hensyn til at den aller yngste delen av befolkningen ikke har tilgang til kort, betyr det at hver og en av oss sveiper kortet eller plugger inn brikken minst en gang per dag.

Og hvis vi nå ser for oss at det om få år bare betales ved hjelp av mobiltelefonen eller fingeravtrykk eller iris, kan vi se for oss nok en besparelse, nemlig kostnadene til utarbeidelse og utsendelse av kort. Da har vi til og med blitt et kortfritt samfunn. Ingen kort, ingen kontanter – det er ingenting som tilsier at bankenes teknologiske utvikling vil stoppe med det første. Og kundene – vi henger oss nok på denne gangen også.

Kilder:

Krokan, A.. Den digitale økonomien (2010)

Norges Banks årsrapport om betalingssystem 2012 (mai 2013)

Et kontantfritt Norge innen 10 år (Olsen, Staalesen 2011) (Finansforbundet)

Den store oppdragelsen: Utviklingen av kommersielle internetttjenester i Norge ca 1997-2003 (Spilker,2004)

Adwords – den digitale rubrikkannonsen

Hver dag gjennomføres det mer enn 5 milliarder søk via Google verden over. Bare i Norge gjennomføres det nærmere 50 millioner søk daglig, og de aller fleste gjøres på Google. Det er ikke uten grunn at Googles reklametjeneste ved søk, Adwords, er deres største inntektskilde. I dag brukes Adwords av selskaper i alle kategorier og størrelser. Noen raske søk på Google gir annonseresultater fra både den lokale sportsbutikken og fra store aktører innenfor f.eks bank og telekommunikasjon.

 

Adwords startet i det små

Adwords ble først lansert i 2000 som en månedlig abonnementstjeneste. I startfasen var det ansatte hos Google som satte opp og gjennomførte kampanjene for kundene. Men etter hvert som trafikken vokste og dermed også antall annonsører tok seg opp, så Google behovet for at kunder og andre byråer kunne aktivt styre sine egne kampanjer. De utviklet derfor AdWords Editor, et verktøy for å sette opp og publisere sine egne annonser.

Google fortsatte og vokse og annonsemarkedet ble mer og mer profesjonelt også på Adwords. Som et resultat av dette lanserte Google i 2005 et Advertising Professional Program, egne kurs der deltakerne kan oppnå sertifisering av bruk og annonsering gjennom Adwords.

 

Slik virker adwords

Man trenger imidlertid ikke sertifisering for å annonsere gjennom Adwords og mange av annonsørene er små bedrifter med lite erfaring fra markedsføring. Prosessen med å sette opp en konto og lage sine første annonser, er relativt enkel. Det samme er designmulighetene på annonsene. De består av bare 3 linjer med tekst – en overskrift på maksimum 25 tegn og to linjer med maksimum 35 tegn hver. Hva man skriver på disse linjene blir dermed svært viktig sammen med nøkkelordene som du velger at din annonse skal ha treff mot. Google har lange lister over nøkkelord som det kan være smart å se på, for det er ikke nødvendigvis slik at personer søker på samme måte som den som setter opp annonsen. Når man setter opp annonsen kan man også velge å spisse den mot målgruppen gjennom å  velge demografisk og geografisk profil på de man ønsker å nå.

Resultatet er altså at hvis noen senere søker på noe du har lagt inn som nøkkelord, kan din annonse komme opp og hvis du er heldig klikker de seg inn til dine nettsider.

I forbindelse med oppsettet av annonsen kan annonsøren også velge om han vil at annonsene også skal være synlig på det såkalte Google Display Network (GDN). GDN består av blant annet er blogger, youtube, gmail eller andre som Google har samarbeid med.

Betalingsmodellen til Adwords er relativt enkel, men samtidig komplisert. Man betaler bare for aktiv respons ved at en person klikker videre fra annonsen og inn til din webside. Men hvor mye du betaler er avhengig av to faktorer som beregnes på bakgrunn av det budsjettet du har lagt opp og den kvalitetsverdien nettsiden har fått.

For å lykkes med såkalt SEM (Søkemotor-markedsføring) må man derfor ha fokus på to områder samtidig. Det innlysende er PPC (pay-per-click), dvs å finne nøkkelord, tekst og andre innstillinger som gjør at en potensiell kunde innenfor annonsørens målgruppe som blir eksponert for annonsen, faktisk klikker på den og blir ledet inn på nettsiden til annonsøren. Men for å få annonsen opp i det hele tatt er det like viktig at selskapene har fokus på SEO (søkemotoroptimalisering). For å få en god kvalitetsindeks som øker sannsynligheten for at annonsen kommer opp, kreves det kontinuerlige investeringer. Nøkkelordene må alltid være en viktig del av innholdet på websiden og sidene må være ryddig bygd opp. Det er også en del tekniske sider som må vurderes. For eksempel så leser ikke Adwords Flash, så nettsider som benytter Flash må passe på at informasjonen fra nøkkelordene ligger tilgjengelig også i de delene av nettsiden som ikke er i Flash.

 

Adwords konkurransefortrinn

Adwords har blitt en stor suksess for Google, og det er enkelt å se hvorfor mange annonsører velger å være tilstede der. Og det er ikke bare fordi Google er norges, og verdens, desidert mest brukte søkemotor. Skal man bare være tilstede på èn søkemotor, er Google det naturlige valg.

En av fordelene med søkemotormarkedsføring er annonsørenes mulighet til å spisse sine markedsaktiviteter mot målgruppen både gjennom valg av demografi, geografi og ikke minst gjennom valg av søkeord. Demografidata henter Google gjennom blant annet å se på hvilke typer nettsider brukeren besøker og geografisk tilhørighet kan enkelt defineres ved hjelp av IP-adressen brukeren har.

En annen fordel med Adwords i forhold til andre markedsføringskanaler er fleksibiliteten og målbarheten. Annonsøren kan når som helst sjekke trafikken på de ulike annonsene og analysere hvem som har valgt å klikke på annonsen. De kan også gjøre umiddelbare korrigeringer på budsjett, søkeord og demografiske og geografiske valg. Mange velger å legge inn mange tilnærmet like annonser i startfasen, for så å kunne se hvilke som treffer best. I forhold til markedskampanjer i andre kanaler der endringer i kampanjeretning både er tidkrevende og kostbart, kan annonseplanen i Adwords endres med noen få tasteklikk og dermed er budsjettet flyttet over fra en annonse til en annen.

Adwords har også muligheter til å se hvem som har besøkt nettstedet ditt tidligere, såkalte gjengangere, og vil sørge for at disse blir eksponert for din annonse igjen.

En annen fordel er at du kan begrense antallet ganger annonsen kommer opp hos en unik bruker når annonsen kommer opp på blogger, Youtube osv. Når det gjelder søk gjelder denne begrensningen, for der vil man jo helst komme opp så ofte som mulig når det er relevant ifht annonsen.

Men den aller viktigste fordelen adwords har i forhold til andre markedsføringskanaler som magasin, TV, radio og digitale bannerannonser er kanskje at man bare betaler for de som aktivt viser interesse for produktet og faktisk klikker videre fra annonsen og inn på websiden til annonsøren. Bannerannonser på internett har gjennom flere år fått stadig lavere klikkrater og det snakkes om at brukerne har utviklet ”banner blindness”. Å betale per klikk er en sikker måte å vite at annonsen faktisk har blitt sett.

 

Konsekvenser for annonsører, medieindustrien og reklamebyråer

Så snart Google lanserte sin sertifiseringstjeneste i 2005, begynte reklamebyråer verden over å utdanne sine ansatte slik at de kunne være konkurransedyktige også på dette området.

I dag finner man Adwords kompetanse i alle de store reklamehusene og i tillegg er det mange små reklamebyråer som utelukkende fokuserer på digital reklame som Adwords, bannere, e-mail-markedsføring osv. Jeg tror ikke at Adwords betyr reklamebyråenes død, det betyr først og fremst bare en vridning i hvor markedskronene legges. Byråer som ikke holder seg oppdatert på digital reklame, har ingen lys fremtid. Men jeg tro egentlig ikke at slike byråer finnes lenger.

En av de største fordelene med Adwords er også en av de største utfordringene – Adwords er ekstremt stort og annonsørene mange. Det er mye som må tas hensyn til for å få bli eksponert for en potensiell kunde. Det kan være tidkrevende å skulle administrere flere samtidige kampanjer som man skal optimalisere selve nettsiden, og mange små bedrifter har verken kapasitet eller den nødvendige kompetansen innenfor markedsføring eller webutvikling til å gjøre dette på en tilfredsstillende måte. For en del av disse selskapene vil det sannsynligvis være lønnsomt å betale et byrå som har kjernekompetanse til å gjøre jobben i startfasen. Etter hvert som nettsiden og annonsene har funnet en form som gir effekt tror jeg selskapene enklere kan fortsette administrasjon og utvikling på egenhånd. For den aller beste effekten får man hvis nettsiden kommer opp både som annonse og som resultat i det organiske søket. Og med den konkurransen det i dag er på Adwords, oppnås det bare ved fokus på søkemotoroptimalisering.

For de store og ofte profesjonelle annonsørene tror jeg fortsatt at reklamebyråene vil spille en vesentlig rolle. Selv om selskapene har mulighet til å kjøre sine kampanjer på Adwords på egenhånd,  vil langt de fleste fortsatt kjøre kampanjene gjennom sitt reklamebyrå. På den måten kan de skape helhetlige markedskampanjer som henger sammen i alt fra print til TV, bannere, epostmarkedsføring og Adwords. Adwords alene vil ikke være nok for de fleste aktørene i bransjen. Det er et supplement til markedsføringen som gjøres i andre kanaler. Merkevaren må bygges og vedlikeholdes og til dette er ikke Adwords hensiktsmessig. Men når merkevaren er sterk, vil en annonse i Adwords bidra til å forsterke merkevaren. På denne måten går de nye og de gamle kanalene hånd i hanske.

 

Kilder

Google Search: Adwords

Wikipedia: Adwords

How to advertise on Google – infographic (Bullas, 2011)

INMA (InternettMarkedsføringsforeningen)

Er bannerannonser verd pengene? (Websuksess.no, ingen dato)

TNS-Gallup – markedsføring og markedsanalyse i digitale kanaler (Hult, ingen dato)

Hvor mange søker på Google dagli? (SeoNorge, 2013)

2 innfødte og 2 immigranter under samme tak

Lillebror på 2 år har for lengst okkupert iPad’en min. Med vante fingre vasker han biler for Byggmester Bob før han hjelper gjengen i Vennebyen å slukke branner. Men hva gjorde han der? ”Lille venn, hvordan fikk du til det?” Han har raskt brukt en kommando med flere fingre og har flyttet seg fra et program til et annet. Han ser bare rart på meg og skjønner ikke hvorfor jeg spør. Mamma kan jo alt, ikke sant?

Lillebror er en digitalt innfødt. Han ble født i en tid som så veldig annerledes ut enn da foreldrene hans ble født nesten 40 år tidligere. Den gangen skrev vi brev og satte på frimerke, vi ringte med fasttelefon, leste papiravisen daglig og ventet tålmodig til Dagsrevyen startet på sin faste tid for å få med oss hva som hadde skjedd i verden. Jeg forsøkte å forklare storesøster på 8 år hva et frimerke er. Hun skjønte ikke poenget  ”Epost kommer jo frem med en gang!”

Teorien om de digitalt innfødte (digital natives) ble lansert av Marc Prensky i 2001.  De digitalt innfødte er vokst opp med digitalt innhold rundt seg, og digital kommunikasjon og måten å forholde seg til den på er deres ”morsmål”.

Prensky mener at vi som ble født før dette har immigrert til den digitale verden og kaller oss digitale immigranter (digital immigrants). Selv om flere av oss vil beherske den digitale verden godt, vil vi alltid ha en aksent, fordi vi vokste opp med et annet ”morsmål”. I dag havner voksne mennesker på 30+ i denne kategorien. Det er imidlertid stor spredning blant immigrantene, og noen har mer aksent enn andre. Mens enkelte satt på gutterommet allerede tidlig på 80-tallet og spilte på sin Commadore 64, har andre knapt vært innom en PC den dag i dag. Og selv om det sannsynligvis er sånn at jo eldre man er, jo større er sjansen for at man havner i den siste kategorien, er det ikke nødvendigvis sånn. Det finnes mange besteforeldre som går sine barn en høy gang når det kommer til kunnskap om og bruk av sosiale medier, skype og chat-programmer.

Hva er så forskjellen på yngste og eldste generasjon i huset når de konsumerer digitalt innhold? Er det andre ulikheter enn den manglende frykten de innfødte har for å ødelegge de digitale dingsene som vi konsumerer innholdet på?

 

Inni hodene er vi ikke like

Det har de siste tiårene vært gjort en god del forskning for å se om hjernen utvikler seg annerledes nå enn tidligere fordi den nå får andre impulser.  Og mye tyder på at ting er i endring. Et av funnene forskerne har gjort er at mens immigrantene tenker tanker i sekvens og gjør en oppgave om gangen, kan de innfødte ha flere parallelle tanker og håndtere mange samtidige oppgaver.

 

”Skal du se på iPad eller TV?” spør far. ”Begge deler”, sier 8-åringen. ”Nei, du må velge”, sier far. ”Hvis du skal få med deg det som skjer på TV’en, må du legge bort iPaden”. Mor minner far på at han også stort sett har et øye på iPaden eller TVen mens han ser på TV.  Men han får kanskje ikke med seg to ting på en gang?

 

En annen interessant observasjon er forskjellen på hvordan man tar til seg informasjon. De digitale immigrantene bruker først og fremst tekst når de leser, mens de innfødte foretrekker multimedia og ser på bildene før de leser teksten.

Så mens immigrantene har blitt instruert i hvordan de skal bruke dingsene – de har kanskje til og med lest en bruksanvisning eller ti, leker de innfødte seg frem. De finner instruksjons- eller inspirasjonsvideoer på You Tube, søker opp løsninger på tekniske utfordringer på nettet og er uansett ikke redd for å prøve og feile.

 

Den nye skolen

Skolene har de siste årene blitt tvunget til å endre læringsmetodene sine. Utfordringen har vært at det har vært immigranter som skulle undervise de innfødte. Og det er sikkert ikke alltid like gøy å være lærer når elevene vet mer både om teknologien som brukes og kanskje også om hvordan man søker opp informasjon av faglig innhold. Jeg tror denne utfordringen blir gradvis mindre etter hvert som immigrantene blir mer teknologivant og de innfødte selv blir lærere, men det vil fortsatt være en kløft i mange år samtidig som skolenes læringsmetoder vil fortsette å endre seg.

Men selv om de innfødte er på hjemmebane når de entrer den digitale verden, tror jeg fortsatt de trenger hjelp til å lære nye ting. Det er ingen tvil om at de finner ut av Minecraft, Facebook og Instagram uten voksenhjelp, men det er uten tvil fortsatt viktig kunnskap som overføres også utenfor nettets uendelige grenser.

 

”Mamma, kan du hjelpe meg?” roper 8-åringen fra kontoret. Hun går på en internasjonal skole i utlandet og har allerede fått sin egen Macbook på skolen. For en halvtime siden logget hun inn på lekseportalen og har gjort ferdig matteleksen på en global læringsportal der dagens oppgave var å konkurrere med barn fra hele verden om å løse regnestykker raskest. Nå er det science, og selv om hun er relativt flink til å søke på Google, Wikipedia og andre portaler, er det ikke alltid at ordene som står der er like forståelig. Av og til er det kjekt å ha en boklært immigrant i nærheten.

 

De innfødte konsumerer alt innhold digitalt – kanskje bortsett fra bøker. Men kan det være fordi det er immigrantene som har stått for bokinnkjøpene? Mine barn har tilgang til bøker både på nett og i den gamle papirformen. Hva de velger, avhenger av situasjonen. Av og til er det godt at iPaden kan lese og bla for deg, andre ganger er det kjekt å føle stillheten med en bok og atter andre ganger er det aller best å krype opp i fanget til mamma og pappa med en bok. Men lærebøkene tror jeg ikke mine barn vil ha mange av i bokform. 8-åringen har så langt kun hatt én lærebok på skolen, og det er en mattebok som aldri har blitt med hjem. Tiden med tunge ryggsekker er forbi, nå er det bare én tung bok – laptopen.

 

Kommunikasjonen uten øyekontakt

Kommunikasjon er definitivt også et område der jeg observerer en del ulikheter mellom de innfødte og immigrantene. De sosiale mediene hadde ikke stått så sterkt hvis det ikke hadde vært for den yngste delen av befolkningen. Og deres måte å kommunisere med hverandre på er veldig annerledes. Det er fascinerende å se en vennegjeng sitte med hver sin laptop på fanget mens de kommuniserer med hverandre gjennom et spill de spiller sammen på hver sin laptop. De ler og smiler mens fingrene klaprer over tastaturet og øynene er konstant festet på skjermen. Immigrantene kan ofte mene at de bør se hverandre inn i øynene og snakke sammen ordentlig med hele ord og setninger og ikke de uforståelige forkortelsene de bruker. Men dette er de innfødtes morsmål og kommunikasjonsform. Samtidig er det er ingen tvil om at de innfødte drar immigrantene med seg inn i sin verden.

 

”Siri ønsker å bli venn med deg på Facebook” er meldingen jeg får på mail. Jøss, har ikke hun sagt at hun aldri skal på Facebook? ”Velkommen etter. Så kjekt å se deg her”, melder jeg tilbake. Ikke lenge etter får jeg følgende melding: ”Jeg skulle aldri på Facebook, men nå har poden blitt stor nok til å ha en konto, og jeg må jo følge med på hva han holder på med”. Så gjenstår det å se hvor lenge hun får være vennen hans.

 

I vår familie er det så langt bare mor og far som er aktive på de sosiale mediene, men storesøster har for lengst plukket opp både hva Facebook og Instagram er. Fortsatt er hun for ung til å opprette konto de fleste stedene, men det betyr ikke at selv små innfødte deltar i det sosiale digitale samfunnet.

For rundt et år siden kom Minecraft inn i huset vårt. Grafikken så ut som noe vi holdt på med på 90-tallet og vi trodde det kom til å bli raskt forbigående. Et år senere har store imperier blitt bygget her i huset og ofte i samarbeid med venner som hun spiller online med. Storesøster skjønte raskt at det ikke var noen hjelp å få fra mor og far på Minecraft-området. Dette har hun funnet ut av helt på egenhånd. Eller via videoer på You Tube.

 

Store, skumle nye verden

Immigrantene er ofte redde for de innfødtes aktivitet på sosiale medier eller andre kommunikasjonsformer over nett. Vi leser om digital mobbing og andre mindre hyggelige ting som skjer og føler at vi mister kontroll. Det er jo ikke mulig for oss å følge med på hva de gjør der. Kanskje forstår vi ikke engang hvordan kommunikasjonen foregår der. Men jeg tror ikke det nytter å stenge innfødte borte fra det vi immigrantene føler oss utrygge på. De føler seg nemlig trygge. Dette er en av deres viktigste arenaer for kommunikasjon og informasjon.

Ja, det skjer mobbing på nett. Men er den egentlig så forskjellig fra den mobbingen som skjedde i skolegården, i gata og andre steder når vi vokste opp? Mobbing er en uting uansett og vil ikke bli borte fordi om barn skjermes fra å delta i sin generasjons sosiale verden. Og ja, det finnes mange skumle ting på nettet som vi ikke vil at barna våre skal bli utsatt for, og det er viktig å lære barna og bruke nettvett.

Men aller viktigst tror jeg det er at vi gir barna den tilliten vi ville ha gitt dem i den for oss virkelige verden: ”Hvis du opplever eller ser noe skummelt, kom å snakk med mamma eller pappa”. Under fire øyne – helt på gamlemåten. Eller vil det kanskje være enklere å gjennomføre disse samtalene i de innfødtes språk – fra laptop til laptop?

 

 

Kilder:

www.marcprensky.com

Digital Natives, Digital Immigrants Part II: Do They REALLY Think Differently? — Neuroscience Says Yes (In On The Horizon(Marc Prensky, 2001)

Infographic: Kids of the Past vs. Kids of the Internet

Digital Natives vs Digital Immigrants (The Social Media Trainee, 2010)

What does it mean to be a digital native? (Joy, CNN, 2012)